font

Litteratur om velferdsteknologi

Fra 2009 og til i dag har det kommet ut flere rapporter, offentlige utredninger og stortingsmedlinger om velferdsteknologi. Noe faglitteratur og noen masterrapporter er også kommet ut med teamet. Vi forsøker å gi en oversikt over et utvalg her.

Litteratur som innebatter velferdsteknologi finnes i ulike formater. Temaet er forekommende i forskningsrapporter, offentlige utredninger og stortingsmeldinger. I tilegg finnes det nå et økende antall mastergrads oppgaver, noen bøker og en mengde innlegg i aviser. Under vil du finne en ikke uttømmende oversikt med linker til det som finnes tilgjengelig på nettet (eksterne linker).

Prosjekter og offentlige rapporter på nett:

Forfatter / år  

 

Innhold

Enable prosjektet

2004

 

Enable prosjektet

Prosjektet ser på muligheten for å bruke teknologi hos mennesker med demens.

Les rapport.

ARTE prosjektet

2008-09

 

ARTE (arbeidskraft og teknologi)

er et samarbeidsprosjekt mellom KS og NHO rettet mot pleie- og omsorgs-tjenestene. Formålet er å avklare hva som finnes, eller kan utvikles, av robot- og sensorteknologi til fremme av god tjenestekvalitet effektiv bruk av ressurssene.

Les rapport

Teknologirådet

2009

 

Frentidens alderdom og ny teknologi:

Omsorgsteknologi, som smarthus-løsninger, kroppsensorer, sporings-teknologi eller robotteknologi, kan vise seg å bli viktig for å kunne tilby et verdig omsorgstilbud i fremtiden.

Hvordan kan vi best ta kloke valg om bruk av ny teknologi i omsorgstjenestene, og hva slags politikk trenger vi?

Les rapport

Orpwood, R., Chadd, J., Howcroft, D., Sixsmith, A., Torrington, J., Gibson, G., & Chalfont, G.

2010

 

Designing technology to improve quality of life for people with dementia: user-led approaches. International Journal

Les rapporten

Hofmann, B.

2010

 

Etiske utfordringer med velferdsteknologi

I årene som kommer vil helsetjenesten stå overfor flere hjelpetrengende, færre hjelpende hender og begrensede ressurser. Velferdsteknologi er lansert som et viktig tiltak for å møte denne utviklingen. Velferdsteknologi omfatter en uensartet gruppe tiltak og det foreligger forholdsvis få studier som ser på utbytte av de ulike formene for velferdsteknologi. Mange former for velferdsteknologi bryter med tradisjonell organisering av helse- og omsorgstjenesten og introduserer teknologi på nye områder (for eksempel i hjemmet) og med nye funksjoner (for eksempel selskap og underholdning). Samtidig utvikles velferdsteknologi for grupper som tradisjonelt ikke har brukt avansert teknologi (eldre).

Les rapporten

Hagenutvalget

2011

 

NOU 2011:11 Kapittel 7: Ny teknologistøtte 

De kommunale omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengige av det konkrete møtet mellom mennesker. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan imidlertid gi mennesker nye muligheter til selv-stendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet. Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både til brukere, pårørende og ansatte i helse- og sosialtjenesten. I Norge har slik teknologi et betydelig uutnyttet potensial.
Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det handler både om å ta i bruk teknologi som allerede har vært tilgjengelig i lang tid, og utvikling av nye teknologiske hjelpemidler og løsninger i samarbeid med næringsliv og forskning

Les rapport

Dahl A.F. og Fossum M.

2012

 

Bo trygt og godt hjemme- en forstudie av Agderkommunenes bruk av velferdsteknologi

Dette er en sluttrapport fra forstudiet "Bo trygt og godt hjemme" som er utført på oppdrag fra Overordnet strategisk samarbeidsutvalg(OSS). Kristiansand kommune er prosjektansvarlig. Universitetet i Agder v. Senter for omsorgsforskning Sør i samarbeid med Senter for eHelse og omsorgsteknologi har gjennomført forstudien. Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge status og å synliggjøre potensialet samt gi anbefalinger for fremtidige FOU-prosjekt innen velferdsteknologi i Agder.

Les hele rapporten.

Fensli, R., Lindqvist, H., Thygesen, E., & Fensli, M. M. F.

2012

 

Brukerfokusert universell utforming. Utvikling og tilrettelegging av teknologiske løsninger i boliger for personer med demens/kognitiv svikt

Gjennom prosjektet er det avdekket ulike behov for omsorgsteknologi og teknologien kan ha for brukerne. Uttesting av enkelte teknologiløsninger har gitt verdifull erfaring, og gjennom installasjon av ulike teknologiske demonstratorer i en smarthus-løsning, er det tilrettelagt for videre utvikling og integrasjon av teknologiløsninger.et er påpekt mulighetene

Les rapporten

 

Gudnason, M., Harrikari, M., Lagercrantz, H., Simic, N., Svensson, H., Vidje, G., . . . Winterberg, E.

2012

 

Fokus på velfærdsteknologi

Med eldrebølgen står vi i Norden foran en dobbelt demografisk utfordring: Den aldrende befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Med dagens organisering av offentlige tjenester og lite bruk av ny teknologi, vil det ikke bli nok hender til å bistå de som trenger hjelp.

Les rapport

Helse-direktoratet

2012

 

Fagrapporten om velferdsteknologi

Bakgrunnen for fagrapporten er forslaget i NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» om en Teknoplan 2015. Planen skal muliggjøre at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk som verktøy i de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene, samt muliggjøre at mennesker, ved hjelp av velferds-teknologiske løsninger, gis mulighet til bedre å mestre eget liv og helse.

Rapporten gir et kortfattet bilde av status for bruk av velferdsteknologi og de utfordringer som synes å prege området.

Les rapport

InnoMed og Skien kommune 

2012

 

Nye varslingssystemer i morgendagens sykehjem

Dette forprosjektet i regi av InnoMed har utredet behov for varsling og utarbeidet skisser og krav til nye varslingssystemer i morgendagens sykehjem.

Behovskartleggingen har blitt gjennomført ved bruk av metoder som observasjon, intervjuer og idémøter med aktuelle interessenter i Skien kommune. Erfaringer med bruk av ulike teknologi løsninger installert ved enkelte sykehjem andre steder i landet er også kartlagt. Prosjektet konkluderer med at i tillegg til mulighet for å varsle, er verktøy for å håndtere og prioritere alarmer en viktig del av et fungerende varslingssystem. Videre avdekkes det at en tett dialog mellom brukere, innkjøpere, utviklere og leverandører er en suksessfaktor for utvikling og implementering av nye løsninger.

Les Rapporten 

B.; Nilsen, C.E.;, G.S.; Moe, Thorsen

2012

 

GPS for Demented, an Analysis of Success Criteria and of Health and Care Workers' Attitudes to Using Tracking Technology

Les rapporten

SINTEF

2012

 

Trygghetspakken - behovskartlegging og erfrainger

Prosjektet "Trygghetspakken - behovskartlegging og erfaringer" har kartlagt behov hos brukere, pårørende og kommunalt ansatte gjennom intervjuer og konkret utprøving av teknologi hos fire brukere i Bærum kommune, samt kontakt og samarbeid med leverandører og andre aktører i domenet. Prosjektet har utredet forutsetninger for vellykket implementasjon av trygghetspakken og pekt på sentrale utfordringer

Les rapporten

Bærum og SINTEF

2012

   

Velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene:

Rapporten beskriver efrainger fra implementering av Trygghetspakken - velferdsteknologi hjemme hos eldre innbyggere

Les Rapporten

SINTEF

2012

 

Velferdsteknologi i boliger:

Denne rapporten belyser og diskutere muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi knyttet til boligløsninger og det å klare seg godt i egen bolig. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunns-utfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgs-personell. Etter å ha presentert nå-værende og fremtidige teknologiske muligheter og utfordringer og drøftet disse i forhold til konkrete delmål med implementering av velferdsteknologi i boliger, avsluttes rapporten med å gi noen anbefalinger

Les Rapporten

SINTEF

2013

 

Trygge spor:

Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag, uten å vite hvor de er, hvordan de kom dit, eller hvordan de skal finne veien tilbake til sitt eget hjem, og dette kan føre til alvorlige hendelser og leteaksjoner. Dersom dører må låses kan dette begrense fysisk aktivitet og redusere livskvalitet. Både personen med demens og pårørende blir fortvilte. Dette er utgangspunktet for prosjektet.

Les rapporen

Helse- og omsorgs- departementet

2012- 2013

 

Morgendagens omsorg - Kapittel 7: Velferdsteknologi, en ny ressurs

Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene åpner et mulighetsrom på flere måter. Det gir først og fremst mennesker mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidrar til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan bidra til å forebygge eller utsette institusjons-innleggelse. Teknologi som skaper større trygghet hos brukeren kan også avlaste pårørende for unødvendig bekymring.

Les rapporten

KS

2013

     

Veikart for velferdsteknologi:

Rapporten viser gode eksempler på erfaringer fra prosjekter som viser hvordan velferdsteknologi drives fram i praksis, for på denne måten å bidra til å øke kunnskapen om hvilke muligheter som finnes og samtidig legge til rette for vellykkede prosesser i norske kommuner.

Les Rapporten

Thøisen, F. B., Eriksen, G. M., Dalby, M. S., & Lagoni, T.

2013

 

Demens i hjemmet.

Vejledning i brugerdrevet metode til afdækning af problemstillinger hos mennesker med let demens. Designerskolen Kolding, 1-64.

Les rapporten

Fylkesmannen i Sør-Trønderlag

2014

 

Det midtnorske velferdsteknologi prosjektet

I januar 2012 satte ti utvalgte kommuner i Midt-Norge i gang med Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet. Prosjektet gikk ut på at kommunene skulle prøve ut eksisterende og tilgjengelig velferdsteknologi i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Prosjektene ble koordinert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I denne rapporten kan du lese om hvordan vi har jobbet, hvilke erfaringer vi har gjort oss, og hvilke råd vi vil gi til de som skal følge etter.

Les rapporten

Det midtnorske velferdsteknologi-prosjektet

2014

 

Tildeling av varslings- og lokaliseringsteknologi. Erfaringsnotat.

Les notatet her

UHT - Møre og Romsdalen

2014

 

Rapport om bruk av spillteknologi

Les rapporten her

Trønderlag forskning og utvikling

2014

 

Velferdsteknologisk laboratorium – vilje til handling. Erfaringer og kunnskap etter et års drift.

Rapporten dokumenterer utprøving av velferdsteknologi i to leiligheter i Steinkjer kommune og redegjør for utprøvingseffekter, læring og kunnskapsspredning av prosjektet.

Les rapporten her

Forskningsrådet

2014

 

HelseogOmsorg21

Det har blitt satt ned en strategi gruppe for å utvikle en ny nasjonal strategi for forskning og innovasjon på helse- og omsorgsfeltet for det 21.århundret - kalt HelseOmsorg21 (HO21). Strategien ble lagt frem for Helse- og omsorgsdepartementet 25 juni 2014

Les strategien her

Helsedirektoratet

2014

 

Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området

Helsedirektoratet har i dag, 21. oktober, offentliggjort sine anbefalinger til kommuner om overgang fra analog til digital kommunikasjonsplattform for trygghetsalarmer. Anbefalingene inneholder også en status for infrastrukturarbeidet og enkelte vurderinger knyttet til helse- og omsorgslovgivningen.

Les rapporten her

Helsedirektoratet og PA Consulting

2014

 

ALMO

Helsedirektoratet har fått utarbeidet en ekstern rapport om alarmmottak. Rapporten er ment som et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med å utforme gode alarmmottak i Norge. Rapporten er utarbeidet av PA Consulting og henter inn erfaringer fra Sverige, Danmark, Storbritannia og USA

Les Rapporten her

Standars Norge

2015

 

Rapport om velferdsteknologi og universell utforming

Standard Norge la 9. januar fram en rapport som beskriver området velferdsteknologi og universell utforming i forhold til standardisering.

Les rapporten her

Helsedirektoratet

2015

 

Veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi

Veilederen gir råd, anbefalinger og praktiske eksempler innen personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi, fra besluttet bruk til etablert løsning.

Les veilederen her

Teknologirådet

2015

 

Rapport: Mobil helse for kronikere

Mobil helseteknologi kan gi pasienter med kroniske sykdommer bedre behandling og oppfølging, samtidig som helsevesenet sparer tid og penger. Det slår Teknologirådets ekspertgruppe fast i en ny rapport.

Bærum kommune og SINTEF

2015

 

Riktigere medisin og økt selvstendighet

Helsenettverk Lister

2015

 

ALMO-Lister

Gjennom  prosjektene i Lister øker  utbredelsen  av  velferdsteknologi. Nye løsninger krever ny organisering og det er behov for å vurdere løsninger for fremtidens alarmmottak.Fyrtårnet for velferdsteknologi og telemedisin har i 2014 gjennomført flere prosjekt. Som en del av satsningen på velferdsteknologi har fyrtårnet sammen med UiA gjennomført en utredning om trygghetsalarmer og alarmmottak.

Det er behov for å vurdere løsninger for fremtidens alarmmottak:
Den gjennomførte kartlegging viser at dagens til dels ulike praksis for håndtering av trygghetsalarmer for de 6 Lister-kommunene er ikke i stand til å håndtere de fremtidigeutfordringer. Det er nødvendig å etablere andre løsninger for alarmmottak. Ved vurdering av fremtidige løsninger er det behov for å se flere kommunale oppgaver i sammenheng der det er behov for å ha en døgnkontinuering vaktberedskap. Det kan være grunn til å vurdere en mer tjenesteintegrert modell som en «helsevakt».

Regionalt alarmmottak:
Prognoser for fremtidig alarmhyppighet  som  grunnlag for vurdering av kapasitet og trafikkbelastning  tilsier  at  Lister-regionen  bør  forsøke  å  etablere  en  mer  overordnet regional funksjon for alarmmottak men med en distribuert modell som innebærer lokale løsninger innenfor visse tider av døgnet, og med lokale utrykningsteam.

Les hele utredningen her

 

Finner du feil eller mangler? Ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mastergrads oppgaver:

Forfatter/år     

Innhold / sammendrag

Aalbu, Carlsen og Knutsen

2014

 

IKT støtte for samhandlende helsetjenesteytere

Samhandlingsreformen startet i 2012, og vil være innført i løpet av 2016, nye lover og forskrifter har trådd i kraft, en rekke faglige og økonomiske virkemidler er igangsatt, og pasienter overføres raskere tilbake til sine hjemkommuner – men hvordan er IKT hverdagen tilrettelagt for de samhandlende helsearbeiderne, egentlig?

Les hele oppgaven

Andersen R. og Wannebo T.

2013

 

Velferdsteknologi er enkelt sagt en god livsreise basert på mestring og læring! Hvordan kan omsorgsarbeidere bidra til ny kunnskap ved å ta i bruk velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene?

Oppgaven beskriver et prosjektfelleskap sine utfordringer og prosesser ved å skape ny kunnskap ved å ta i bruk velferdsteknologi som sosioteknisk supplement til Helse- og omsorgstjenester i Steinkjer kommune. Hvordan kan omsorgsarbeidere bidra til å skape ny kunnskap og formidle denne når velferdsteknologien tas i bruk? Hele oppgaven.

Bang-Olsen C.

2012

 

Hvordan øke implementering og utvikling av velferdsteknologi gjennom samhandling mellom kommuner og private virksomheter?

Tema for denne oppgaven er hvordan de norske kommunene kan samarbeide med private virksomheter for å implementere og utvikle bærekraftig velferdsteknologi. Velferdsteknologi får mye oppmerksomhet, og blir sett på som en nøkkel til å løse morgendagens velferdsutfordringer. Samarbeid er en sentral faktorer for å lykkes med arbeidet, men samarbeid er også en utfordring fordi verken kommunene eller private virksomheter er vant til å samarbeide med hverandre. Tidligere har kommunene kunnet kjøpe "hyllevarer" fra private virksomheter, men det finnes ikke lenger hyllevarer som kan løse fremtidens dilemma med økende aldrende befolkning og knappe ressurser i helse- og omsorgsektoren. Tidligere forskning har viet lite oppmerksomhet til hvordan samarbeid kan bære frem ny velferdsteknologi. Det benyttes et utforskende forskningsdesign med fire case. Data er hentet inn gjennom seksten kvalitative intervjuer med danske og norske representanter fra kommuner og private virksomheter. Et viktig funn er behov for nye typer samarbeidsmodeller mellom kommuner og private virksomheter. For å løse de demografiske utfordringene vi står overfor er det viktig at kunnskap blir utviklet og foredlet innen offentlig sektor. Det argumenteres for at offentlig sektor må ta større risiko og åpne opp for nye kilder til kunnskap og innovasjon. Et annet hovedfunn er at det er grunn til å tro at den største hindringen for samhandling omhandler et lederskapsfenomen. Behov for innovasjonskompetanse i kommunene fremstår som et tredje hovedfunn i undersøkelsen. En bevissthetsendring må til i kommunen for at et samarbeid på tvers av sektorer og fagdisipliner kan fremme innovasjon i offentlig sektor. Hele oppgaven.

Dahle, H. A.

2012

 

Eldres muligheter til å bruke iPad som styringsverktøy for smarthusteknologi- betydningen av kognisjon, mestringstro og teknologierfaring

Innovative løsninger som smarthusteknologi er foreslått for å kunne imøtekomme den ventede "eldrebølgen". Smarthusteknologi, som bruk av iPad for styring av husfunksjoner, kan hjelpe eldre til å mestre aktiviteter i dagliglivet på en enklere og bedre måte. Denne studien undersøkte betydningen av kognisjon, mestringstro og teknologierfaring for eldres muligheter til å bruke iPad som styringsverktøy for smarthusteknologi. Screeningtesten MMSE ble brukt for å vurdere kognisjon hos de 28 deltakerne i studien. Videre ble teknologimestringstro og teknologierfaring målt. Studien avdekket en stor effekt av kognisjon for evnen til å bruke smarthusteknologi og på evnen til å persipere teknologitjenestene som ble levert. Videre var mestringstro sterkt relatert til evnen eldre hadde til å bruke selve teknologien. Alder hadde ingen betydning for bruk eller persepsjon. Til slutt viste studien at teknologierfaring hadde effekt på teknologipersepsjon, men ikke på evnen til å bruke smarthusteknologien. Ved å bruke ROC-kurve analyse, identifiserte vi en grenseverdi på 25 poeng som optimalt for å skille mellom dem som var i stand til å oppfatte og bruke iPad som styringsverktøy for smarthusteknologi som styring av lys og dem som ikke var i stand til dette. Konklusjonen er at det ikke er hensiktsmessig å introdusere radikal, ny teknologi som krever ny læring i interaksjon mellom bruker og teknologi til eldre med kognitive svekkelser, og at mestringstro kan være et strategisk viktig element i opplæring relatert til teknologi. Funnene i studien gir klare implikasjoner for politikere, hjemmetjenestene og kommersielle aktører og burde gi føringer for videre implementering av smarthusteknologi til eldre.

Les hele oppgaven her

Engelshus og Løvdal

2014

 

Hvordan realisere effekter fra velferdsteknologi : erfaringer fra tre caser i norske kommuner

Velferdsteknologi har blitt en viktig del for å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Dette er teknologi som bidrar til en tryggere og sikrere hverdag for eldre og andre med behov for tilrettelegging, uavhengig av bosted. Det kan være forskjellige teknologier, fra trygghetsalarm som den mest brukte løsningen i dag til moderne smarthusteknologier. Smarthusteknologi innebærer flere ulike velferdsteknologier og sensorer tilknyttet et system. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til hvilke effekter som oppstår som følge av velferdsteknologi. Derfor er det vanskelig å måle og hente ut effekter, og det er et behov for å forsterke måloppnåelsen i denne type prosjekter. En måte dette kan gjøres på er å ta i bruk gevinstrealisering. Dermed er vår problemstilling: «Hvordan realisere effekter fra velferdsteknologi?» For å svare på denne problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i litteraturen på eHelse og velferdsteknologi på den ene siden, og på den andre siden gevinstrealisering og offentlige verdier. Det har vært lite forskning som knytter de to områdene sammen. Denne studien ble gjennomført som en kvalitativ flercasestudie gjennom intervjuer og dokumentanalyse av prosjektdokumentasjon. Intervjuene har vært gjennomført individuelt med oppmøte hos kommunene, og i noe grad over telefon. Totalt har vi foretatt 11 intervjuer fordelt på 3 prosjekter. Denne studien har vist at det er mange potensielle gevinster innenfor velferdsteknologi. De to kommunene som vi har sett på har tilpasset metoder for å styre denne type prosjekter. Metodene inneholder blant annet elementer for å identifisere behov og sette mål for å oppnå resultater. Undersøkelsene vi har gjort, belyser hvor viktig det er å dokumentere effektene som oppstår og ha en oppfølgingsplan. Å ta i bruk en metode for å kartlegge gevinstene er viktig både før, under og etter prosjektslutt. Bruk av slike metoder gir en pekepinn på hvilke effekter som oppstår og hvor man kan forvente å oppnå dem. Erfaringer fra prosjektene viser at det kan være svært motiverende for de ansatte å ta i bruk gevinstrealiseringsaktiviteter. Innspill fra de ansatte bidrar til viktig informasjon om behovet. Fordi de er eksperter på brukernes behov, og kjenner pasientene best. Dermed kan de sammen med ledelse og leverandør bidra til innovasjon i sektoren ved å ta i bruk enkle gevinstrealiseringsaktiviteter, som gevinstplaner. Plan over gevinstene er derfor en essensiell del av prosjektene. Hver enkelt gevinst bør knyttes opp til ansvar for måling og tiltak for oppfølging. Sammen med en risikovurdering av hver gevinst. Dette er noen av kriteriene for å lykkes med gevinstrealisering i velferdsteknologiprosjekter. Vi har sett at gevinstrealisering fungerer i velferdsteknologiprosjekter, men at det finnes utfordringer på dette området. Undersøkelsen bidrar med empiriske erfaringsdata som det finnes lite av både i forhold til effekter fra velferdsteknologi, og bruk av gevinstrealiseringsmetoder. Erfaringene viser hvordan de ansatte opplever vi gevinstrealisering, som del av sine arbeidsoppgaver i velferdsteknologiprosjekter. Vi bidrar til litteraturen med praktiske funn på hvordan det kan gjøres, hvilke effekter som kan forventes, hva som kan forbedres og forslag til fremtidig forskning.

Fløystad

2010

 

Utvikling av smarthusløsning for boliger benyttet av funksjonshemmede

Hensikten med oppgaven har vært å undersøke behovet for forskjellige funksjoner som bør implementeres i en standardpakke for smarthus rettet mot funksjonshemmede. Det ble bygget en modell med det utstyret som var tilgjengelig og vurdert om det var andre komponenter på markedet som kunne ha vært aktuelle å bruke. Behovsanalysen ble basert på to rapporter utgitt av Sosial og Helsedepartementet og egne vurderinger. Det ble utarbeidet et spørreskjema som grunnlag for intervjuer av personer i målgruppen. Denne informasjonen ble ikke tatt med i analysen, av den grunn at personenesom ble kontaktet ikke representerte den ønskede målgruppen. Behovsanalysen ble lagt til grunn for funksjonsvalgene for modellen.

Modellen bestod av KNX kompatible komponenter og ble programmert i ETS3. Med fokus på å bruke funksjonene og programmere modulene på en smart måte, viste det seg at modellen imøtekom de aller fleste kravene fra behovsanalysen. For å tilfredsstille alle kravene, er det nødvendig til å bruke nye avanserte moduler for dette formålet. Nye moduler kan erstatte de som ble brukt, med det resultat at antallet moduler kan reduseres, men fortsatt opprettholde funksjonaliteten i modellen.

Les hele oppgaven her

Fredriksen, E. &
Karlsen, C.

2011

 

Erfaringer fra ansatte i hjemmetjenesten med bruk av alarmer og varslingssystemer

Ulike alarmer og varslingssystemer er allerede på markedet, men er i svært liten grad tatt i bruk i private boliger. Fra 2010-2050 vil det bli en sterk økning i antall eldre, samt at det vil bli færre yrkesaktive per person over 67 år, noe som vil gi utfordringer for hjemmetjenesten i kommunene. Bruk av teknologi i det kommunale tjenestetilbudet er til nå lite kartlagt. Tanken bak bruk av teknologi er å kunne gjøre hverdagen for ansatte i hjemmetjenesten lettere, samtidig som brukere og deres pårørende er trygge på at de får den hjelpen de trenger. Teknologi som alarmer og varslingssystemer kan avlaste og støtte, og det kan hjelpe til slik at eldre kan bo hjemme lenger, som igjen vil være kostnadsbesparende. Telenor gjennomførte et prosjekt i perioden 2009-2010 i fem kommuner på Sørlandet. Tre av kommunene fikk testet ut ulike typer alarmer og varslingssystemer over en periode på 2-7 måneder. Målet var å undersøke om alarmer og varslingssystemer har effekt, og hvilke suksessfaktorer som ble oppnådd. Telenor hadde en kvantitativ tilnærming, samt at de hadde evalueringssamtaler med prosjektlederne i kommunene. Denne studien er en videreføring av Telenor sitt prosjekt. Studien ser på erfaringene hjemmetjenesten har hatt ved bruk av alarmer og varslingssystemer, og hvordan det kan støtte deres arbeid med eldre som bor hjemme. Det er blitt brukt en kvalitativ tilnærming i studien, hvor syv ansatte i hjemmetjenesten i de tre kommunene er blitt intervjuet. Alarmene og varslingssystemene som ble testet ut var epilepsialarm, varslende medisindosett, fuktalarm, døralarm, fallalarm, og GPS sporing. Alle alarmene var koblet opp mot trygghetsalarmen, og var derfor enkle å lære og å ta i bruk. Det var gode erfaringer med fire av alarmene. Fuktalarmen ble brukt i senga under lakenet, og dersom brukeren ble våt i løpet av natten ble alarmen utløst. Dette førte til at bruker slapp å ligge våt hele natten. Hjemmetjenesten sparte tid ved at de rykket ut når alarmen gikk, og de forstyrret ikke brukeren ved unødig sjekk om han var våt eller ikke. Medisindosetten ga også trygghet da bruker ble minnet på å ta medisinene sine. Dersom bruker glemte å ta medisinene sine, gikk alarmen til hjemmetjenesten etter en time. Antall telefoner til bruker med påminnelser om å ta medisinene ble redusert. Epilepsialarmen kunne innstilles, og tilpasses hver enkelt bruker. Det gav trygghet for hjemmetjenesten å kunne registrere anfall. Alarmen utløste seg raskt ved anfall, og alvorlige konsekvenser ble unngått. GPS- sporingsenhet gav detaljert beskrivelse om hvor bruker befant seg, dersom ansatte eller pårørende var bekymret for bruker. Dette ga trygghet for både ansatte, brukere og pårørende. Den viste seg også å være egnet for rullestolbrukere. For eldre demente var utformingen på enheten en utfordring ved at den var stor og tung. Alle disse fire alarmene var enkle i bruk, og ble utløst når de skulle. Døralarmen var også enkel i bruk, men denne ble kun testet ut en kort periode. Det ble mye falske alarmer ettersom brukerne gikk ut før hjemmetjenesten hadde slått av alarmen. Den hadde muligens vært bedre med tidsinnstilling, og den bør installeres ved alle utgangsdører i huset, også verandadører. Erfaringer viste også at demente ble forvirret når hjemmetjenesten ringte opp bruker for å avstille alarmen. Når det gjelder fallalarmen var det lite erfaringer med denne også. Den utløste seg ikke når den skulle, og registrerte ikke alle typer fall, som ”sigende fall” hos eldre. Hjemmetjenesten mente det var en fordel at alarmer og varslingssystemer ble tatt i bruk tidlig i sykdomsforløpet. Alarmene som utløste seg når de skulle, opplevdes å være brukervennlige, og ga nytteverdi. Tilsyn kunne da kuttes og tid spares, samt at hjemmetjenesten, bruker og pårørende kunne føle trygghet. Utfordringen ved et par alarmene var størrelsen, og ville vært mer brukervennlige dersom de var mindre. Hele oppgaven

Heddeland, J. M., Jabbar, N. Nyhus, V. Å.

2013

 

Kartleggingsverktøy til bruk i forebyggende hjemmebesøk til eldre

I forbindelse med forebyggingsarbeid innen helseproblemer hos eldre, er det fokus på forebyggende hjemmebesøk og utvikling av verktøy og metodikk med nasjonal overføringsverdi. En del av arbeidet består i å kartlegge eldres ressurser og helsetilstand for å kunne vite noe om hvilke tiltak som kan føre til at eldre kan bo i eget hjem lengst mulig. Majoriteten av eldre mestrer alderdommen på en selvstendig og uavhengig måte og viser en god egenomsorgsevne. Ved å sette inn forholdsvis enkle tiltak, kan denne selvstendigheten ivaretas lengre. I tillegg ønsker de fleste eldre å bo lengst mulig i eget hjem, og samfunnet spares for store utgifter hvis dette medfører nedgang i kommunale tjenester og institusjonsinnleggelser. I forbindelse med forebyggende hjemmebesøk brukes kartleggingsskjema som finnes i ulike varianter. Vår studie er resultatet av et oppdrag fra utviklingssentrene i Agder-fylkene; de ønsker et kartleggingsverktøy til bruk i forebyggende hjemmebesøk til eldre som kan brukes på tvers av kommunegrenser. Vi har gjennomført litteraturgjennomgang, en henvendelse rettet mot eksisterende frisklivssentraler i Norge, intervju med 2 prosjektgrupper tilknyttet Agder-prosjektet og 6 individuelle intervju, for å få tilbakemelding på innhold og utforming av kartleggingsskjemaet. I tillegg er det gjennomført intervju med prosjektlederne i Agder-prosjektet i forhold til utvikling av et fremtidig elektronisk kartleggingsverktøy. Resultatet av prosjektet er at et manuelt kartleggingsskjema er utviklet, og en foreløpig oversikt over helseinformatiske aspekter som må tas hensyn til ved utvikling av et fremtidig elektronisk system med bakgrunn i kartleggingsskjemaet er kartlagt. Hele oppgaven

Heddeland, S. T

2013

 

Kildenes makt : en kritisk diskursanalyse av velferdsteknologi og ekspertmakt

Formålet med denne masteravhandlingen er å identifisere fremtredende diskurser i fremstillingen av velferdsteknologi og undersøke nærmere hvordan de ulike stemmene i debatten kommer fram. Debatten omkring velferdsteknologi finner ikke sted i et vakuum, men må ses i lys av et velferdssamfunn som er under sterkt økonomisk og politisk press. I den sammenheng trekkes gjerne det dobbelt demografiske problemet frem og setter således kontekstuelle premisser for debatten (og analysen av den). Følgende problemstilling belyses i avhandlingen: Hvordan fremstilles fremtidsrettet velferdsteknologi og dens potensielle brukere i pressens dekning av temaet? Jeg har basert avhandlingen på hypoteser som tilsier at brukerne blir marginalisert i den medierte diskursen omkring ny helseteknologi samt at det råder en (sterk) diskursiv optimisme for teknologiske løsninger innen helse- og omsorgssektoren. Mine analyser bekrefter begge disse hypotesene. Jeg finner belegg for at de eldre blir systematisk marginalisert samtidig som det er en tydelig tendens at teknologioptimismen råder i den diskursive fremstillingen av velferdsteknologi. Disse funnene kan ha mange forklaringer, men jeg peker spesielt på at empirien viser en omfattende bruk av ekspertkilder. Dette får etter min vurdering den direkte konsekvens at andre aktører blir marginalisert og velferdsteknologiske løsninger fremstilles ensidig positivt. Hele oppgaven

Heileman

(2013)

 

Sosiale roboter i omsorgstjenestene – hva kan vi lære?: en kvalitativ, empirisk undersøkelse i omsorgsenheter for personer med demens som har anskaffet selroboten Paro

Studien er motivert av en interesse for hvordan implementeringen av velferdsteknologiske løsninger kan organiseres i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Offentlige utredninger tar til orde for at framtidens tjenestetilbud vil inkludere mange former for velferdsteknologi. Dermed kan det være interessant å finne ut om hva dagens brukere av en sosial robot mener er viktig ved organiseringen av slike utviklingsprosjekter. Studien beskriver ulike sider ved implementeringen av den sosiale selroboten Paro i fem omsorgsenheter. Selroboten, som et hjelpemiddel, er spesielt designet for kommunikasjon og terapeutisk bruk overfor personer med demens. Studien forsøker å finne de viktigste organisatoriske faktorene ut fra ansatte og ledernes erfaringer i sine prosjekter. Studien har en kvalitativ design med fire fokusgruppeintervjuer og ni individuelle intervjuer. Resultatene fra intervjuene sammenlignes så med ti strukturelle og prosessuelle suksessfaktorer for gjennomføring av prosjekter generelt. Resultatene indikerer at selv om alle de ti suksessfaktorene er viktige for utfallet av prosjektene, er de to viktigste: 1. Ansattes vurderer at hjelpemidlet er nyttig i det daglige arbeidet. 2. Hjelpemidlet lar seg integrere i enhetens verdigrunnlag og arbeidsmetoder.

Les hele oppgaven her

Holmesland, M

2014

 

En kartlegging av teknologiske hjelpemidler til personer med nyoppdaget demens

Det  nasjonale  programmet  for  velferdsteknologi  har som  hovedmål  at  velferdsteknologiske løsninger  skal  være  en  integrert  del  av  helse  og  omsorgstjenestene  innen  2020.  Flere prosjekter  i  programmet  vil  inneholde  trygghetspakker.  Før  en  implementering  av teknologiske  hjelpemidler, bør  det  være  utført  en  kartlegging  av  behov  og  utfordringer.  I denne  undersøkelsen  har  fokuset  vært  på personer  med  demens  og  deres  pårørende,  fordi fremover antar man at antallet personer med demens vil stige til det dobbelte i 2040. Velferdsteknologiske løsninger kan ta utgangspunkt i tre områder; fall, ensomhet og kognitiv svikt. Denne undersøkelsen har derfor sett på hvilke teknologiske løsninger en trygghetspakke bør  inneholde,  for  å  forebygge  de  tre  områdene  for  personer  med  demens. Det  er  tatt utgangspunkt i Hagenutvalgets fire inndelinger av teknologi, som viser hvordan de kan møte forskjellige  brukerbehov, og  hvordan  de  kan  fungere  som  støtte  for  brukere,  pårørende  og helsepersonell. I undersøkelsen er det sett på om det er noen felles utfordringer hos personer med  demens  og  deres  pårørende,  som  gjør  at  man  kan  forutse  behov  for  teknologiske hjelpemidler, som en trygghetspakke bør inneholde. Det er utført en kvalitativ metode, med semistrukturert intervjuguide. Informantene har vært pårørende (barn) av personer med demens som er alene hjemmeboende, og mottar tjenester fra kommunen. Funn fra problemanalysen viser at personer med demens er en brukergruppe hvor pårørende blir involvert, ved at de bistår deres mor eller far med hverdagslige gjøremål. Funnene fra intervju undersøkelsen viser at det er noen felles utfordringer for personer med demens  og for deres  pårørende. Innholdet  i  trygghetspakken  for  personer  med  demens  bør være  teknologiske  hjelpemidler  som  forebygger  og  øker  sikkerheten  i   hjemmet,  og hjelpemidler som gir støtte for hukommelsen. Konklusjonen  i  denne  undersøkelsen  er  at  det anbefales  å   innføre en  trygghetspakke  med teknologiske hjelpemidler til  personer  med  demens tidlig  i demensforløpet. Det bør  være kombinert med kunnskap og mennesker. Det er viktig å finne balansen mellom teknologi og mennesker, for at bruker kan forlenge tiden hjemme.

Hele oppgaven

Krøvel, B

2015

 

                                                                                                                                     Innovasjon i omsorg; utprøving av videokommunikasjonsteknologi i sykehjem. Beboer og pårørende i møte med en felles læringsarena

Problemstilling: Hvordan påvirker beboers og deres pårørendes opplevelser, erfaringer og kompetanse felles læring i prosjektet « Skype i sykehjem», og utviklingen av en felles læringsarena?

Forskingsspørsmål: 1. Hvilken kompetanse kan beboer  og pårørende bidra med på ein felles læringsarena ved oppstart av prosjektet "Skype i sykehjem"? 2. Hvordan  har opplevelsen av å delta på en felles læringsarenea i prosjektet "Skype i Sykehjem" påvirket beboer og pårørendes læring? 3. Hvordan vil opplevelsene og erfaringene og brukers og pårørendes kompetanse påvirke felles læring knyttet til velferdsteknologi og innovasjonsprosessen?

Les hele masteroppgaven her

Nilsen, G. og
Thorsen, B.

2012

 

Bruk av GPS til personer med demens, hvor helsepersonell administrerer teknologien

Introduksjon: Den demografiske utviklingen i Norge vil fra 2010-2050 gi en sterk økning i antall eldre, samt at det vil bli færre yrkesaktive per person over 67 år, noe som vil gi utfordringer for hjemmetjenesten hvis vi utfører tjenestene på samme måte i fremtiden som i dag. Bruk av teknologi i det kommunale tjenestetilbudet er et virkemiddel vi ser for oss at kan hjelpe oss med denne problematikken. Metode: Denne studien ble gjennomført med kvalitativ tilnærming. Den er utført i fem kommuner, med totalt elleve informanter. Studien ser på kommuner som har innført GPS som sporingsteknologi og det ses på hvilke erfaringer de har gjort seg ved implementeringen. GPS teknologien som ble brukt var den samme i fire av fem kommuner. Resultat: Informantene opplevde GPS'ene hoved-saklig som enkle i bruk. Batterikapasitet, organisering av tjenesten og sikre at GPS'en ble med personen ut var noen utfordringer som ble nevnt. Det var gode erfaringer med å søke opp personen. Helsepersonellet fant vedkommende, og kartene var nøyaktige ved bruk utendørs. Helsepersonellet og pårørende opplevde nytteverdi ved teknologien, de fant personen igjen og det ga økt trygghet og frihet for alle involverte. Diskusjon: Ansatte ser for seg at for å få til bruk i stor skala må det gjøres organisatoriske endringer i tjenesten, for at ansatte i hjemme-sykepleien/ sykehjemmet skal klare å håndtere GPS alarmene. Uten endringer i kommunene kan man få utfordringer med implementering av GPS. Det å se på batteritid og utformingen av GPS'ene er også sentrale punkter som må arbeides videre med i tiden som kommer. Hele oppgaven

Nordhus

2012

 

Samspillet mellom tekniske og organisatoriske brannsikkerhetstiltak i boliger for pleietrengende eldre

Oppgaven har tatt for seg norsk regelverk og sett på hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som har særlig betydning for brannsikkerheten i boliger til pleietrengende eldre. Rapporter fra norske myndigheter er evaluert for å finne ut hvilke elementer som er kritiske i når det brenner. Det kommer frem at forebyggende brannsikkerhetstiltak har en god effekt på antall branner og alvorlighetsgraden av disse. Forebyggende informasjonsarbeid setter fokus på brannsikkerhet samtidig som forskjellige aktører kan lære av hverandre. Krav til sprinkling av bygg i RKL6 og boliger der det kreves heis vil være et viktig til tak for å hindre storulykker. Sprinkleranlegg åpner også for bruk av evakueringsstrategien "Defend -in-place" som er genialt for personer som ville trengt assistert rømning. Svikt i brannalarmanlegg er et av de mest kritiske elementene dersom det ikke er installert sprinkleranlegg i bygget. En feil på brannalarmanlegget kan forsinke slokkeinnsats og evakuering.

Les hele oppgaven her

Normann og Skjønsfjell

2012

 

Monitoring Behaviour in a Domestic Environment

Addressing the Needs of an Aging Population.It is in the interest of both society and individuals that the increasingly elderly population can live at home as long as possible. To achieve this, the subjective feeling of security as well as the actual medical needs of the individual must be satis ed. The candidates shall study if this can be achieved through remote sensing technology and monitoring. The assignment consists of:Study relevant relevant background theory and, if possible, study existing systems. propose possible solutions and implement a system. Evaluate the implemented system and results.  What shall be done and to which degree as well as the importance of each subtask is to be decided by the candidates.

Les hele rapporten

Normannseth, E. og Skavik, K.

2013

 

Bruk av velferdsteknologi i kommunal helse- og omsorgssektor

Bakgrunn: Den kommunale helse- og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer knyttet til økende antall eldre og kronikere samtidig som antallet yrkesaktive i helsesektoren synker. Velferdsteknologi lanseres som et virkemiddel for å løse noen av utfordringene. Hensikt og problemstilling: Ved å identifisere faktorer som bidrar til at forholdene ikke ligger til rette for bruk av velferdsteknologi, er hensikten å undersøke I hvilken grad ligger forholdene til rette for at kommunene kan ta i bruk velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren. Utvalg og metode: Kvantitativ metode ble benyttet. Web-basert spørreskjema ble sendt til alle landets kommuner, 238 av 428 svarte på undersøkelsen, svarprosent på 55.6 %. SPSS ble brukt som verktøy for analyse. Resultat: 60 % har tatt velferdsteknologi i bruk, hvor de største kommunene har kommet lengst. Det oppgis liten grad av kunnskap om velferdsteknologi. Over halvparten oppgir tilfredsstillende tilgang på rådgivning. Respondentene har gjennomgående positive holdninger til bruk av velferdsteknologi, men hver fjerde mener dette i stor grad kan utfordre etiske prinsipper. Ansatte og pasienter oppgis som deltagende i prosessen, men pasienter i mindre grad enn ansatte. 36 % har satt av midler til satsningen. Kun hver tiende kommune som har tatt velferdsteknologi i bruk, oppgir at ble foretatt organisatoriske endringer ved innføringen. Konklusjon: Årsaker til at velferdsteknologi ikke er tatt i bruk i større grad skyldes i hovedsak mangel på kunnskap og ressurser, men kommunene har en positiv innstilling. På tross av positiv innstilling og stort fokus i sektoren, er tallet på de som har tatt løsningene i bruk uforandret siden 2011. Hele oppgaven

Lorentzen H

2013

 

Å lykkes med implementering av telemedisin

Hva er nøklene til vellykket implementering? Denne studien tar utgangspunkt i hypotesen at det finnes nøkler til vellykket implementering som kan overføres mellom virksomheter. På grunnlag av relevant teori og gjennomgang av implementeringsprosesser i tre organisasjoner søker studien å besvare forskningsspørsmålene: 1. I hvilken grad er implementeringen av telemedisin i de valgte helsetjenestene suksessfull? 2. Hva kan vi lære av disse implementeringsprosessene i de ulike organisasjonene når det gjelder å forstå hvorfor noen prosesser lykkes og andre mislykkes? 3. Har praksis og resultater fra implementeringene i disse organisasjonene overføringsverdi til andre typer virksomheter? 4. Hvordan kan innsiktene fra forskningsspørsmålene 1, 2 og 3 anvendes i praksis, og for å besvare følgende spørsmål: Hva bør gjøres før, under og etter innføring for å bygge bro mellom intensjonene med implementeringen og reell praksis? Det valgte teorimaterialet viste viktige prinsipper og kriterier for å lykkes med implementeringene. I tillegg viste teorien at organisasjonsperspektivet som kjennetegner ledernes ståsted kunne ha sammenheng med prinsippene og retningslinjene. Videre beskriver teorien ulike innfallsvinkler til evaluering av implementeringsprosesser og hvordan kunnskap kan overføres mellom virksomheter. Studien gjennomførte case studier med semi-strukturerte intervju av implementeringsprosesser med systemer for telemedisin i tre virksomheter: en en offentlig helsetjeneste og bedriftsinterne helsetjenester i to selskaper i petroleumsindustrien. Studien viste at implementeringsprosessene i de to oljeselskapene var vellykket i motsetning til i den offentlige helsetjenesten. De to som lyktes i sine implementeringer har handlet på samme måte som det teorien anbefaler. I tillegg viste lederne i disse virksomhetene evne til å ta ulike ståsted, tilsvarende ulike organisasjonsperspektiv i gjennom prosessen. Ledelsen i den offentlige helsetjenesten viste verdier tilsvarende et organisasjonsperspektiv som ikke var hensiktsmessig, slik at implementeringen ikke ble gjort på samme måte som teorien anbefaler. Studien har vist at i gjennomføring av implementeringer har organisasjonsperspektiv en betydning for hvordan anbefalingene fra teorien oppfattes og følges. Studien har bekreftet Obstfelder sine kriterier for vellykket implementering av telemedisin, forutsatt at kriteriene anvendes i lys av hensiktsmessige organisasjonsperspektiv. Les hele oppgaven

Omholdt og Værstad

2013

 

Exercise Games for Elderly People

Identifying important aspects, specifying system requirements and designing a concept. Games are becoming more and more important in the health sector. One speci c genre of games is exercise games (exergames). In this assignment, we will look into how exergames can be used to improve elderly people's physical health. We will focus on identifying the criteria that need to lie in ground to make a game customised for this user group. This project can contribute to one of today's many EU- nanced projects focusing on exergames for elderly. In particular, the following studies will be done: A literature study of the challenges about developing an exergame for elderly, and what aspects need to be taken into account in a game like this. This includes studying motivating factors for exercising, the importance of usability, video game theory, as well as appropriate exercises for the game. Involve relevant users in workshops, after approval from NSD. Based on this, we will de ne system requirements and a  concept, for an appropriate exergame for elderly people.

Les hele rapporten

Risvand

2014/2015

 

Hva fremmer innovasjon?

Beregninger viser at arbeidsinnsatsen utgjør ca 85 prosent av nasjonalformuen og vår innovasjonsevne vurderes viktig for vekst og velferd. Generelt høyt fokus på temaet kombinert med en lav innovasjonsevne på Agder er bakteppet for oppgavens problemstilling: Hva fremmer innovasjon?

De tre casene er hentet fra:

  • Flekkefjord (innovasjonskultur),
  • Lyngdal (velferdsteknologi og "Lenger i eget liv"),
  • Songdalen (nærvær – høyt sykefravær).

pdfLes oppgaven her

Rygh

2013

 

Trådløst Pasientsignalsystem

Hvordan påvirker et trådløst pasientsignalsystem kommunikasjonen mellom pasient og pleier? Forskning på bruken av mobile  kommunikasjonssystemer i sykehus viser at det er utfordringer knyttet til forstyrrelser og avbrytelser vedrørende anvendelsen av slike systemer. Det er likevel begrenset kunnskap og forståelse omkring anvendelsen av mobile trådløse pasientsignalsystemer og slike systemers innvirkning på relasjonen mellom sykepleiere og pasientene. Denne oppgaven ser på bruken av et trådløst pasientsignal og hvordan pleiere og pasienter forholder seg til det. Videre ser den på hvilken påvirkning forstyrrelser fra dette trådløse pasientsignalsystemet har på kommunikasjonen mellom pasient og sykepleier sett både fra sykepleiernes og pasientenes perspektiv. Oppgaven benytter kvalitative metoder, herunder observasjonsstudier på sengeposter, intervju med pasienter og workshops med gruppeintervju av sykepleiere. Oppgaven beskriver at sykepleierne spesielt opplever utfordringer i forhold til forstyrrelser, men det kan også tyde på at forstyrrelser relatert til det trådløse pasientsignalsystemet påvirker relasjonen mellom pasienter og sykepleiere. Videre ser oppgaven på hvordan et trådløst pasientsignalsystem bedre kan tilpasses pasientenes behov

Les hele oppgaven her

 

Solvang A.L.

2012

 

 

Den "nye" eldre generasjonen i Agder-fylkene : deres holdninger til omsorgsteknologi og forberedelser til alderdommen

Antallet av eldre vil øke betraktelig i årene som kommer. Mangel på tilgjengelig arbeidskraft til å håndtere antall eldre med pleiebehov vil kunne bli ett problem dersom man ikke begynner planleggingsprosessen for å håndtere dette. Omsorgsteknologi er ett av satsningsområdene det fokuseres på. Det finnes lite forskning om den nye eldregenerasjonen og deres holdninger til dette og eventuelle forberedelser til å møte alderdommen. Hensikten med denne studien var å belyse hvilke holdninger den nye eldregenerasjonen i Agder-fylkene har til omsorgsteknologi, og hvilke forberedelser de gjør seg for å opprettholde en fri og uavhengig livsstil i eget hjem. Studien er basert på en elektronisk kvantitativ spørreundersøkelse ble sendt ut til 100 respondenter, fordelt på begge Agderfylkene. For utarbeidelse av spørreundersøkelsen ble teorier fra TAM, UTAUT og Mckinney benyttet. Scenarioer fra omsorgsteknologi ble satt opp for å måle holdninger. Korrelasjonsanalyse ble brukt for å sammenligne sammenhenger. Ett kvalitativt forskningsspørsmål ble satt opp til slutt i spørreundersøkelsen for å få informasjon om forberedelser som gjøres. For analyse av svarene ble Giorgisk analysemodell benyttet. Ett totalt antall på 36 personer fullførte hele spørreundersøkelsen. Holdninger ble målt i form av nytte og brukervennlighet. Etiske holdninger og holdninger til finansiering ble også spurt om. Det viser seg at det er svært positive holdninger til bruk av omsorgsteknologi. Det er ingen sammenheng mellom alder og utdanning verken i forhold til erfaring i bruk av nettjenester og i forhold til holdningene til omsorgsteknologi. Flertallet ser få etiske problemstillinger og er villig til å være med å investere selv i omsorgsteknologi. Få har planlagt alderdommen økonomisk, annet enn pensjonssparing og noen planlegger å bytte bolig. Noen driver også fysisk aktivitet for å ta vare på helsen. Les hele oppgaven her.

Sørlie A. S.

(2013)

 

Effektstudie ved bruk av GPS til personer med demens

Den demografiske utviklingen i Norge vil føre til en betydelig økning i antall eldre frem mot år 2050. Samtidig vil det bli en nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder. Dette vil gjøre det utfordrende å få tak i tilstrekkelig arbeidskraft for kommunehelsetjenesten. Ca. 70000 personer har demens i dag og det antas at antallet vil fordobles frem mot 2040. Disse brukerne vil ha behov for mange tjenester. For å opprettholde samme kvalitet på tjenestetilbudet må vi derfor se etter nye måter å utføre tjenestene på. I dette studiet ble GPS til personer med demens vurdert som et mulig nytt tjenestetilbud. Dette er et kvantitativt studie, gjort blant tjenesteyterne i fem kommuner i Norge, der GPS blir benyttet til personer med demens. Datainnsamlig og analyse er i hovedsak gjort ved hjelp av et elektronisk databehandlerprogram, Questback. Det var kun 19 respondenter, 6,8%, som svarte på undersøkelsen. Resultatet har derfor bare intern gyldighet. Resultatene viser at bruk av GPS til personer med demens kan bedre kvaliteten på kommunehelsetjenesten til disse brukerne. Men, det avhenger av gode prosedyrer, at brukerne blir involvert i tjenesteutformingen og at tjenesteyterne deltar i etisk refleksjon.

Les hele oppgaven her

Torvund, T

2014

(Ikke master oppgave)

 

Morgendagens eldreomsorg. Kan mennesker med demens bo lenger hjemme ved bruk av GPS?

I oppgaven belyser jeg problemstillingen «Morgendagens eldreomsorg. Kan mennesker med demens bo lenger hjemme ved bruk av GPS?». Velferdsteknologi er i stor utvikling og et satsningsområde for å løse utfordringer i helsetjenestene nå og i fremtiden. Jeg har i tillegg til nasjonale føringer inkludert åtte enkeltstudier om emnet. Det er positive erfaringer ved at bruk av GPS kan gi økt frihet, trygghet og sikkerhet, mobilitet og fysisk aktivitet, samt opprettholdelse av daglige aktiviteter. Studiene viser at tidlig implementering er nødvendig dersom GPS skal være til nytte og at pårørende spiller en viktig rolle. Det er gjort negative erfaringer ved at teknologien er sårbar og ikke alltid til å stole på. GPS kan bidra til overvåking og kontroll på den ene siden og muligheter og frihet på den andre siden, gode etiske vurderinger er derfor nødvendig. De positive erfaringer ved bruk av GPS for personer med demens, inkludert økt livskvalitet og utsatt behov for ytterligere tjenester, kan gi dem mulighet til å bli boende lenger hjemme. Det er imidlertid få deltagere i studiene og mangel på randomiserte studier gjør at videre forskning er nødvendig. Les hele oppgaven

 Finner du feil eller mangler? Ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fra aviser:

Avis / år   Tittel / Innhold

Aftenposten

2013

 

Utydelige grenser i eldreomsorgen

I stedet for omsorg kan beboere bli utsatt for en teknologisk lettvinthet. ER DET GREIT Å BRUKE GPS til å holde under oppsyn demente som ikke kan gjøre rede for seg selv? I så fall - hvem skal ta avgjørelsen om at slik teknologi skal tas i bruk? Les artikkelen her.

Aftenposten

2011

 

Vår nye vinnernæring

Helse og omsorg. Nye teknologier er i dag blitt viktige eksportartikler for Norge. Dette kan vi klare også når det gjelder velferdsteknologi.Eldrebølge. Norges befolkning over 67 år vil dobles innen 2050. Flere gamle betyr flere syke og pleietrengende. Samtidig har bruken av teknologi i pleie- og omsorgstjenesten stått stille siden versjon 1.0 av trygghetsalarmene ble introdusert. Utviklingen i helse- og omsorgssektoren er ikke bærekraftig. Politikerne har sovet i timen. Les artikkelen her.

Bergens tidende (BT)

2011

 

 

Bestemor på elkraft

Økt bruk av teknologi vil styrke eldreomsorgen, men kan ikke og bør ikke erstatte menneskelig kontakt. Medbestemmelse fra brukerne er avgjørende. Bergen kommuneønsker å ta i bruk mer ny teknologi i omsorgssektoren. Det er fornuftig, og bør ikke ende i en science fiction-inspirert diskusjon for eller imot roboter på gamlehjemmet. Det meste som finnes eller er under utvikling av omsorgsteknologi, handler om ganske enkle anretninger, som til gjengjeld kan gjøre hverdagslivet for brukerne mye bedre. Les artikkelen her.

       

Roboter på vei inn i eldreomsorgen

Se velferdsteknologiens svar på Wall-E. Om du får møte velferdsteknologiens svar på Wall-E hjemme eller på sykehjemmet en gang i fremtiden er ikke godt å si. Les artikkelen her.

Nasjonen

2013

 

Robot versus varme hender

En robot som kjæledyr for eldre. Det må være toppen av fremmedgjøring og umenneskelighet, tenkte jeg første gang jeg leste om denne japanske oppfinnelsen. Men kanskje jeg tok feil. Les lederen i avisen her.

Ergoterapeuten

2011

 

Fremtidens eldreomsorg: over/våking eller våking/over?

Refleksjoner rundt teknologi og etikk i omsorgspraksiser. velferdsteknologi er et hett tema på den omsorgspolitiske dagsordenen disse dager,ikke bare i Norge, men også i resten av den såkalte vestlige verden. Enkelte land har satset milliardbeløp på utvikling og implementering av velferdsteknologi. Dette gjelder blant andre Danmark og Storbritannia. Det store spørsmålet i den offentlige meningsutvekslingen rundt dette temaet her til lands er hvorvidt vi også bør satse på velferdsteknologi, og hvor stor en slik satsing i så fall bør være. Les artikkelen

Ergoterapeuten

2012

 

GPS – nøkkelen til frihet for personer med demens?

Demens er en utfordring for helsetjenestene over hele verden. I Norge har mer enn 70 000 personer demens, og antallet vil stige til det dobbelte i 2040. Vi hører fra tid til annen om eldre personer som har gått seg bort og om  leteaksjoner. Hovedredningssentralene i Nord- og Sør-Norge har siden 2009 hatt rundt 200 søk etter personer med demens. Mange er av den oppfatning at bruk av GPS kan eliminere bekymringer og leteaksjoner. Ergoterapeuten får ofte en sentral rolle i forhold til rådgivning og implementering av GPS til personer med demens, og dermed utgjør de en del av kommunens bestillerkompetanse. Denne artikkelen introduserer en sjekkliste som kan være til hjelp i dette arbeidet. Les artikkelen

SMP.no

2013

 

Demente kan bo hjemme lenger

Teknologi for at demente skal kunne bo lengre hjemme finnes. Men mange vet ikke om det. Les artikkelen her.

Sykepleien.no

2010

 

Ja til omsorgsteknologi

Vi kan ikke si nei til teknologi i helsevesenet. Men vi må aldri tro at teknologien kan erstatte menneskelig kontakt. Ordførere, helsepolitikere og administratorer sier samstemt ja til omsorgsteknologi. Vi andre må slutte oss til dem. Vi har egentlig ikke noe valg. Les artikkelen her.

TU it

2013

 

BO LENGER HJEMME

Ny teknologi erstatter «varme hender». I 2050 vil det kun være 2,5 yrkesaktive per pensjonist. Ny teknologi skal sikre at eldre blir tatt vare på. Les artikkelen her.

Tv2 - Nettavis

2011

 

En sensor skal passe på Gunhild (85)

Som den første i landet får nå 85 år gamle Gunhild installert et system som varsler om hun ramler, eller går ut midt på natten. Les artikkelen her.

Ukesavisen ledelse

2010

 

Varsler teknologirevolusjon i eldreomsorgen

Et offentlig utvalg som ønsker å revolusjonere omsorgssektoren. Fem kommuner på Toten som inngår samarbeid med bil- og forsvars-industrimiljøet på Raufoss for å møte kravene i den nye samhandlingsreformen. Det tenkes faktisk nytt i norsk offentlig sektor. Les artikkelen her.

VG

2011

 

Vil gi robotomsorg til eldre

Midt i valgkampen kaster et regjeringsutvalg en brannfakkel inn i debatten: Vi bør ty til flere roboter i eldreomsorgen. Les artikkelen her.

 

Litteratur du kan låne på biblioteket:

Forfatter / år   Tittel / Innhold

Aagre, A.

2013

  Teknologisk velferd. Slik lykkes du med velferdsteknologi.

Bechtold, U., & Sotoudeh, M.

2013

  Assistive technologies: Their development from a
technology assessment perspective. Gerontechnology, 11(4), 521-533.

Cudd, P. ; Bolton, E. ; Gallant, Z. ; Greasley, P.

2013

  The person living with dementia, their carer and their digital technology      

Chan, M., Campo, E., Estève, D., & Fourniols, J.-Y.

2009

  Smart homes—current features and future perspectives. Maturitas, 64(2), 90-97.

Chan, M., Estève, D., Escriba, C., & Campo, E.

2008

  A review of smart homes —Present state and future challenges. Computer methods and programs in biomedicine, 91(1), 55-81.

Dahl, A. F., & Fossum, M.

2012

  Bo trygt og godt hjemme: en forstudie av Agderkommunenes bruk av velferdsteknologi Vol. 2012 nr. 7. Senter for omsorgsforskning, rapportserie

Eberhardt, B., Fachinger, U., & Henke, K.-D.

2010

  Better Health and Ambient Assisted Living (AAL) from a global, regional and local economic perspective. International
Journal of Behavioural and Healthcare Research, 2(2), 172-191.

Eisa, S., & Moreira, A.

2012

  Requirements and metrics for location and tracking for
ambient assisted living. Paper presentert på Indoor Positioning and Indoor Navigation (IPIN), 2012 International Conference on

Eriksson, S., Lundquist, A., Gustafson, Y., & Lundin-Olsson, L.

2009

  Comparison of three statistical methods for analysis of fall predictors in people with dementia: Negative binomial regression (NBR), regression tree (RT), and partial least squares regression (PLSR). Archives of Gerontology and Geriatrics, 49(3), 383-389.

Estudillo-Valderrama, M. A., Roa, L. M., Reina-Tosina, J., & Román-Martínez, I.

2010

  Ambient Assisted Living: A methodological approach. Paper presentert på Engineering in Medicine and Biology Society (EMBC), 2010 Annual International Conference of the IEEE.

Bjerstad B.

2013

  Nattfred - et forsøk med velferdsteknologi

Grguric, A.

2012

  ICT towards elderly independent living. Research and Development Center Ericsson Nikola Tesla, Krapinska 45.

Hein, A., Eichelberg, M., Nee, O., Schulz, A., Helmer, A., & Lipprandt, M.

2009

  A service oriented platform for health services and ambient assisted living. Paper presentert på  Advanced Information Networking and Applications Workshops, 2009. WAINA'09. International Conference on.

Hofmann, B.

2013

  Ethical challenges with welfare technology: a review of the literature. Science and engineering ethics, 1-18

Hong, S., De Florio, V., Ning, G., & Blondia, C.

2009

  Promises and Challenges of Ambient Assisted Living Systems. Paper presentert på Information Technology: New Generations, 2009. ITNG

Kleinberger, T., Becker, M., Ras, E., Holzinger, A., & Müller, P.

2007

  Ambient intelligence in assisted living: enable elderly people to handle future interfaces. Universal access in human-computer interaction. Ambientinteraction (s. 103-112).  Berlin: Springer.

Kung, A., & Jean-Bart, B.

2010

  Making AAL platforms a reality. Ambient Intelligence (s. 187-196). Berlin: Springer.

Marshall, M., Cullen, K., & Berlo, A. v.

2003

  ASTRID: hvordan møte behov hos personer med demens og deres pårørende : en sosial og teknologisk tilnærming : en håndbok i bruk av teknologi i demensomsorgen ASTRID - a social and technological response to meeting the needs of individuals with dementia and their carers (pp. book).

Moe, C. E., & Molka-Danielsen, J.

2012

  Independent Living for the Elderly: Development of an Assessment Framework for Comparison of Assistive ICT Initiatives. NOKOBIT,
2012.

O'Grady, M. J., Muldoon, C., Dragone, M., Tynan, R., & O'Hare, G. M.

2010

  Towards evolutionary ambient assisted living systems. Journal of Ambient Intelligence and Humanized Computing, 1(1), 15-29.

Oates, B. J.

2006

  Researching information systems and computing. London: Sage.

Rodrigues, G. N., Alves, V., Silveira, R., & Laranjeira, L. A.

2012

  Dependability analysis in the Ambient Assisted Living Domain: An exploratory case study. Journal of Systems and Software, 85(1), 112-131.

Schaar, A. K., & Ziefle, M.

2011

  Smart clothing: Perceived benefits vs. perceived fears.
Paper presentert på Pervasive Computing Technologies for Healthcare (PervasiveHealth), 2011 5th International Conference on.

Tröster, G.

2007

  Sensors for AAL: What is Actually Missing? Paper presentert på Assisted Living Systems-Models, Architectures and Engineering Approaches.

van Hoof, J., Kort, H., Duijnstee, M., Rutten, P., & Hensen, J.

2010

  The indoor environment and the integrated design of homes for older people with dementia. Building and Environment, 45(5), 1244-1261.

Webster, J., & Watson, R. T.

2002

  Analyzing the past to prepare for the future: Writing a
literature review. MIS Quarterly, 26(2).

Wichert, R.

2010

  Challenges and limitations of intelligent ambient assisted living
environments. Ambient Intelligence (s. 304-309). Berlin: Springer.

Zagler, W. L., Panek, P., & Rauhala, M.

2008

  Ambient Assisted Living Systems-The Conflicts between Technology, Acceptance, Ethics and Privacy. Paper presentert på
Dagstuhl Seminar Proceedings

 

     

 

  Finner du feil eller mangler? Ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Rapporter fra det store utland:

Forfatter / År

    

Tittel / Innhold 

Hjälpmedelinstitutet

Sverige, 2012

 

 Välfärdsteknologi inom äldreomsorgen

Kartläggning av hur it och teknikstöd används inom äldreomsorgen. 288 av 290 kommuner ingår i undersökningen som genomförts på uppdrag av regeringen.

Les rapporten her

Tunnstall

England, 2015

 

Slipp løs kraften  i digital kommunikasjon

Revelosjon i bruk av smarthus som middel for økt selvstendighet. Hva er mulighetene med velferdsteknologi

Les rapporten her