font

mHelse og kroniske lidelser

2015 telemedisinSamfunnet har i økende grad innbyggere med kroniske lidelser. Forskning viser at 2 av 3 tapte leve år i Norge skyldes kroniske lidelser. Dagens helsetjenete er ikke bygget for oppfølging av kronikere.

Den 2000 år gamle modellen for helsetjenester er brutt for alltid. Fremtil nå har innbyggerne gått til legen og fortalte henne hva problemet var. Legen lytter til historien, diagnostiserer sykdom og gir en behandling. Pasienten går hjem og tar kontakt med legen neste gang sykdom oppstår. Dette har fungerte bra i århundrer. Det er gjort store sprang, spesielt de siste 100 årene, innen utredning og behandling. Dette har medført at innbyggerne har fått stadig bedre behandling for sine sykdommer.

Problemet nå er økningen av kroniske lidelser. I følge amerikansk forskning går så mye som 70% av helsetjenester utgifter til utredning og behandling av kronisk sykdom. Da er ikke dagens modell lenger dekkende. Kroniske pasienter må følges opp tett overt tid, og klarer seg ikke med en utredning eller en behandling. De trenger ofte jevnlig utredning og tett og tilpasset behandling.

Sykdomsbildet i Norge er preget av kroniske leidelser som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, overvekt/fedme, KOLS og kreft. Om lag 225 000 personer lever med kreft og om lag 200 000 anslås å leve med diabetes. Antallet personer som får kreft forventes å øke med 10-20 prosent i årene 2011 - 2016. Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet viser at to av tre tapte leveår i Norge skyldes kroniske lidelser. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykktarmskreft og KOLS er de fem største årsakene til tapte leveår. Sykdomsbyrdeprosjektet viser også at psykiske lidelser, smertetilstander og lårhalsbrudd bidrar til helsetap. De fem ledende årsakene til år levd med helsetap i Norge er korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angstlidelser, nakkesmerter og fallulykker med påfølgende bruddskader.

Spesielt i den eldre delen av befolkningen vil mange ha to eller flere kroniske sykdommer samtidig, for eksempel KOLS og hjertesykdom, eller en psykisk lidelse og hjertesykdom.

Den neste store spranget: hvordan engasjere innbyggerene i å håndtere en kronisk sykdom. 

  • Den gode nyheten er at innbyggerens egenmestring kan redusere eller eliminere nesten alle komplikasjoner av de store kroniske sykdommer som samfunnet står overfor.
  • Den dårlige nyheten er at det er innbyggeren som må gjøre jobben.

Innbyggere sliter med å håndtere egne kroniske tilstander:

  • håndtering og regulering av medisin
  • egen måling av tilstand og ta kontakt med legen i forhold til målingen og ikke opplevese av egen helsetilstand
  • kroniske lidelser følges gjerne av andre kroniske lidelser og innbyggeren klarer ikke å skille en tilstand fra en annen

mHelse kan gi mestring
Bruk av mhelse løsninger kan gi innbyggeren mestring og trygghet. Smarttelefonen kan bistå med en mengde målinger, fortløpende kunne analysere dataene, og vil kunne tilpasse målingene over tid til din kropp og sikre samspill med fastlegen når det er behov for det. Dette gir innbyggeren kunnskap og forståelse av egen tilstand og muligjør mestring uten daglig kontakt med sin fastlege.

En rask gjennomgang fra Dr. Jonathan Javitt fra en konferansen "Technion Social-Mobile-Cloud Meets Medicine" som gir et rask overblikk over helsetjenestens utvikling og mHelsens muligheter.

Kilde:

Les også:

 

Emneord: velferdsteknologi, mhelse