font

Telefonsamtale gir bedre helse

thumb 2015 06 Kari Sundli - bilde forsknrådKari Sundsli har i sin PhD avhandling funnet ut at en prat i telefonen med helsepersonell bedrer den mentale helsen til eldre mennesker og setter dem i bedre stand til å ta vare på seg selv.

Fyrtårnet for velferdsteknologi og telemedisin arrangerte sammen med Lyngdal kommune, Lyngdal Røde kors, Lyngdal Frivilligsentral og Livsglede for eldre en fagdag om innholdet i Sundsli sin avhandling og for å se på muligheten for å gjennomføre et tilsvarende tiltak i Lister.

Bakgrunnen for møte er utredninger i Lister om Alarmmotak (ALMO-Lister), som viser at eldre innbyggere bruker trygghetsalarmen til andre formål enn bare å skaffe seg trygghet og sikkerhet. Det er antydninger i retning av at enkelte innbyggere bruker trygghetsalarmen for sosial kontakt. Fyrtårnet søker å finne tiltak som kan bidra til å forebygge ensomhet. I denne sammenheng vil det være å se på mulighet for å bruke frivillige inn i et slik ensomhetsforebyggende tiltak.

Avhandlingen til Sundsli har tittelen: «Engasjement, kunnskap og autonomi – møte med en ny generasjon eldre fra urbane strøk: Studier om egenomsorg og helse». Avhandlingen er omtalt på forskning.no. Det overordnede formålet med avhandlingen var å utforske fenomenet egenomsorg blant eldre. Viktige faktorer som fremmer egenomsorg og helse hos eldre personer er:

  • god psykisk helse,
  • å være fornøyd med livet,
  • oppfatte god helse,
  • være aktiv,
  • ikke stå i fare for underernæring,
  • og være fysisk aktiv en gang uke eller mer.

Egenomsorg evne avtar i deltakerne 75 + år. For de eldste mennesker, 85 + år, er fysisk aktivitet den viktigste faktoren fremme egenomsorg evne. Studien viser at ett "telefonbesøk" med fokus på egenomsorg kan forbedre mental helse for å øke egenomsorgsevnen hos eldre hjemmeboende personer.

Les PhD avhandlingen her

Gjennomføring av samtalene:

  1. Alle parter i samtalen ble først samlet til et møte for å gjennomgå prosessen rundt samtalen. Dette var et viktig møte for å skape relasjon. Dette er viktig både fordi som ringer og for de som mottar samtalen
  2. Alle som mottar samtalen fikk utdelt et skjema (struktur) for innholdet i samtalen. Dette skulle brukes som utgangspunkt for samtalen. Viktige temaer: Sosialt nettverk (hvem snakker du med, hvilke aktiviteter er du med på?), Fysisk aktivitet (aktivieter i hverdagen), Kost (spiser og drikker vedkommende), Sikkerhet (brann, fall), og Meningen med livet (Hva betyr noe, betyr du noe for noen?).
  3. Bruk av motiverende samtale / intervju anbefales for å få til de gode samtalene.
  4. Skrive ned stikkord fra samtalen som kan brukes i neste samtale (oppfølging)
  5. Når situasjoner dukker opp - må det være en plan for å håndtere ulike situasjoner (hvis du ikke får svar, hvis noe er akutt galt, hvis vedkommende ønsker tjenester, hvis vedkommende må følges opp av helsepersonell over tid).