font

1 million eldre; hvor skal de bo?

2015 husOm 15 år vil det være 1 million innbyggere i Norge over 67 år. Satsing fra helsetjenestene retter seg inn mot at disse skal bo lengst mulig hjemme. Når kun 7 % av dagens boligmasse tilfredstiller kravene til universall-utforming, hvor skal da morgendagens eldre bo?

Livet har begrenset lengde hos alle mennesker. De som unngår sykdom og ulykker vil ha mulighet til å bo selvstendig i eget hjem så lenge som det er ønskelig. De fleste innbyggere planlegger ikke for med sykdom, alderdom eller at de skal komme i en ulike til tross for at dette skjer alle, før eller siden. Planlegging kan forebygge og sørge for at innbyggere kan bo lenge som de ønsker.

Ulykker er et av våre aller størstehelseproblemer. Årlig dør ca 2 000 mennesker i Norge som følge av skader etter ulykker. Omlag halvparten av alle dødsulykker i Norge skjer i eller like ved hjemmet. Det er i all hovedsak eldre mennesker som dør etter hjemmeulykker. Også når vi snakker om uliker som ikke medfører død er de eldre overrepresentert.  

  • 60 000 eldre nordmenn er ofre for hjemmeulykker årlig.
  • To tredjedel av disse ulykkene skyldes fall.
  • 15 000 er hardt skadet og må innlegges på sykehus,
  • Årlig behandles i overkant av 9000 personer over 50 år for hoftebrudd i Norge

Kostnader for stat og kommunen i forbindelsen med ulykkene er kostnadsberegnet til mellom 1.5 og 3 milliarder kroner pr. år for den eldre befolkningen.

Med enkle tiltak kan antall eldreulykker reduseres, hvis den enkelte innbygger tilrettelegger for egen alderdom, med tanke på å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Det aller viktigste er å fjerne snublefeller som høye terskler, løse ledninger og matter, fordi fall på gulv er det som skjer hyppigst. Dernest er det viktig å installere rekkverk i trapper, fordi fall i trapp er den andre årsaker til de alvorligste ulykkene. Og på tredjeplass kommer de tilfeller hvor de eldre har klatret opp på en stol for å gjøre diverse husarbeid.

Les om fallforebygging (Helsedirektoratet)

Sjekkliste for møbler og løse gjenstander:

  • Er boligen overmøblert? - I få fall fjern og rydd bort lite brukte møbler.
  • Er det "snublefrie gangveier" i og mellom rommene? Fjern mindre tepper, filleryder og etc. Større tepper kan med fordel ha antisklimatte under seg.
  • Har boligen stødige møbler som en kan støtte seg til? Plasser møblene slik at de gir snublefire gangveier.
  • Kan spisse og skarpe kanter skjermes? - Er telefonen plassert slik at den kan nås uten hindringer? Bruk av mobiltelefon eller at det monteres flere telefoner, f.eks. ved senga og godstolen?
  • Er kjøkkenutstyr som brukes daglig, plassert innenfor rekkevidde? Rydd bort det som ikke brukes.
  • Fjern løse ledninger

Sjekkliste for trapper og gelendre:

  • Er det godt nok lys i trappegangene også ved utetrapp og ned til kjeller? Har huset flere innganger bør inngang uten / med minst mulige trapper brukes.
  • Er det lysbryter både oppe og nede i trappegangene?
  • Er trappetrinnene sklisikre? 
  • Er første og siste trappetrinn merket med kontrastfarge?
  • Har alle trappper gelender på begge sider også på utetrappen?
  • Er gelendrene godt nok festet?
  • Har gelendrene gripekant?
  • Er det plassert strøsand ved ytterdøra?
  • Finnes det andre ulykkesfeller?

Lys:

Mange eldre har vondt for å innse at deres sanser svekkes. Generelt trenger eldre betydelig sterkere lyspærer hvis de skal kunne se like godt i dag som for noen tiår siden. Så man bør ha mange lyspunkter i boligen sin, og ikke spare på strømmen ved å bruke pærer med lav wattstyrke. Bruk av smarthus kan hjelpe til med strøm og lysstyring. På natt kan også automatisk lys forhindre fall i mørke når den eldre ikke ser hindringer på veien til for eksempel toalettet?

Les mer om syn og høresels tilpassning av hjem (ekstern link)

Smarthus:
Smarthus er ikke noe nytt i Norge. Allerede tidlig på 90-tallet ble Smarthuset introdusert og markedsført i Norge, og mange oppfattet det slik at Norge lå i forkant av utviklingen på slik teknologi. I tilknytning til OL i 1994 ble det arrangert en stor internasjonal konferanse om smarthusteknologi på Lillehammer. Dette ga innledningen til en betydelig optimisme for potensialet ved denne type teknologi, og på bakgrunn av piloter som var gjennomført forut for konferansen i det såkalte BESTA-prosjektet, ble det igangsatt flere lokale prosjekter (NOU 2011:11).

Smarthus er helheten av overvåkning, styring, regulering og optimeringsinnredninger i en bygning. Målet er å samkjøre og automatisere prosessene i en bygning og gjøre det "mindre krevende" å bo. Ordet smarthus er ikke et entydig definert begrep, men et samlebegrep for mer eller mindre automatiserte og intelligente funksjoner som skal bidra til lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå.

Hvordan skaffe seg smarthus? I nybygg kan man med en liten merkostnad tilrettelegge for smarthus permanent eller gjøre huset klart for en senere innstallering. Det sist nevnte kan ha en merkostnad på ca 5-10.000 kroner avhengig av huset størrelse.

Lister no  styring på nettbrett 2012 11 07 HJEM 2015 008Hvis man har en god planløsning i eksisterende hus kan dette også oppgraderes. De fleste elektrikker har såkalte "plugg and play"-løsninger som på en enkelt måte gjevinner eksisterende elektrisk system, men som gir automatisering og en ekdtra kontroll (forenklet), på ulike styringsflater (som f.eks. smarttelefoner og nettbrett).

Lister har to utstilligshus som innbyggere kan komme å se (etter avtale). HJEM2015 (oppgradering av hjem) BOLIG2015 (nybygg)

 

Smarthus i media:

Eksterne sider:

Emneord: velferdsteknologi, smarthus, bolig