font

Revisjon av vassdragskonsesjoner

sirdal sirakvina turbinhallEt stort antall vassdragskonsesjoner kan komme til revisjon innen 2022. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har tatt initiativ til en nasjonal gjennomgang og prioritering av disse revisjonssakene. Kommunene i Lister har kommet med et innspill til denne prosessen, der hovedbudskapet er at Sira-Kvina bør ha prioritet i en framtidig revisjon.

Sira- og Kvinavassdragene berører ikke direkte alle kommunene i Lister, men fordi regionen vektlegger samarbeid og felles strategier for fornybar energi, kommer innspillet fra alle seks kommuner. Teksten nedenfor er oversendt Vannregionmyndigheten i Agder som Lister-kommunene tilhører.

Innspill til nasjonal gjennomgang og prioritering av kommende revisjon av vassdragskonsesjoner

Kommunene i Lister stiller seg positive til at NVE har invitert landets vannregionmyndigheter til å komme med innspill til gjennomgang og prioritering av kommende revisjonssaker. Vi er opptatt av en klok og bærekraftig forvaltning av ressursene våre vassdrag representerer. Gjennom et godt samspill mellom kommunen, overordna myndighet, utbyggere og andre aktører, legger vi til rette for å balansere ulike interesser og målsetninger på en god måte.

I Lister berører kommende revisjon Sira- og Kvina-vassdragene i Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Siden fornybar energi er et tema som alle de seks kommunene i Lister arbeider med i fellesskap, er det naturlig at regionen gjennom Listerrådet kommer med et felles innspill.

Øvre del av Kvina er overført Sira og det er derfor formålstjenelig i denne sammenhengen å betrakte de to vassdragene som ett. Sira-Kvina er prega av omfattende regulering gjennom tiltak som dammer, tunneler, terskler, bekkeinntak og kraftstasjoner. Store deler av elvene har redusert vannføring.

Miljømessige argument for at Sira-Kvina bør prioriteres ved kommende revisjon

Etter regulering av Lundevannet (Kgl res 5.7.1963) har ålen forsvunnet fra Sira, Sirdalsvannet og Lundevannet. Det er sannsynlig at dammen i utløpet fra Lundevannet hindrer ålen i å vandre inn og ut av vassdraget. På både norsk og internasjonal rødliste er ålen oppført som "kritisk truet". Kommunene og andre interesser ønsker å få tilbakeført ålen til vassdraget.

Reguleringa av Lundevannet er også sannsynlig årsak til at røya har forsvunnet fra dette vannet. Med skiftende vannstand er fiskens gytegrunner periodevis tørrlagt og periodevis på for dypt vann.

Nederst i Sira har laksen i perioder problemer med å finne tilbake til elva. Det skjer i ekstremsituasjoner for vannføring, enten ved at regulant slipper store mengder vann eller når det er lite vann ved stillstand i den nederste stasjonen i elva. For både Sira og Kvina er det aktuelt å føre laksen videre oppover i vassdragene.

Kvina har en større lakseførende strekning, med de sterke interesser og interessekonflikter dette medfører. Krypsivproblemene i elva har sannsynligvis sammenheng med at regulering har redusert høst- og vårflommene.

Områdene øverst i Sira-Kvina er tilholdssted for landets sørligste villreinstamme. Regulering av magasinene her påvirker villreinens vandringsmønster. Utbygging har også gjort fjellområdene mer tilgjengelige for båt- og biltrafikk, noe som legger ytterligere press på villreinen.

Kraftproduksjon, turistinteresser, trua fiskestammer, manglende krav om minstevannføring i Sira, overføringa fra Kvina til Sira og frivillige ordninger med regulanten (eks miljødesign for Sira-Kvina) gjør at Sira-Kvinavassdraget reiser mange og komplekse problemstillinger. Planer om etablering av såkalt "grønt batteri" og videre utvikling av fornybar kraft i regionen, bidrar også til dette.

Andre argument for at Sira-Kvina bør prioriteres ved kommende revisjon

Sira-elva er regulert uten krav til minstevannføring. Dette taler for at vassdraget som heilhet bør prioriteres ved kommende revisjon. Videre er Sira-Kvina gjenstand for en omfattende utbygging gjennom heile vassdragets lengde. Det bidrar til om lag 4 % av Norges samla kraftproduksjon. Magasinkapasiteten er stor gjennom reguleringer som Roskreppfjorden, Svartevannsmagasinet, Valevann, Kvifjorden, Sirdalsvannet og Lundevannet.

Sira-Kvina kraftselskap er som hovedregulant positivt til å bidra med avbøtende tiltak. Eksempler på dette er opprenskning av terskelbasseng, rydding av krypsiv og frivillig utslepp av vann for å etablere minstevannføring.

Kommunene Sirdal og Kvinesdal har allerede gjort et betydelig arbeid for kommende revisjonsprosess. "Krav om revisjon av konsesjonsvillkårene for Sira-Kvinautbyggingen" (2009) inneholder et stort utvalg av meninger, ønsker og råd fra ei lang rekke interesser i området (grendelag, grunneiere, enkeltpersoner, kommuner, ulike organisasjoner, Vest-Agder fylkeskommune, Statsskog og flere).

Oppsummering

Vedlagte tabell sammenfatter vår argumentasjon for hvorfor Sira-Kvina-vassdraget må prioriteres i kommende revisjon av vassdragskonsesjoner. Kommunene i Lister ser fram til videre prosess omkring revisjon av konsesjonsvilkår og ellers utvikling av fornybar energi og klimavennlige løsninger der regionen vår kan spille ei positiv og viktig rolle.

Med hilsen
Odd Omland, leder i Listerrådet
Ingunn Foss, nestleder i Listerrådet

Tabellen det referes til, finnes på s 3 i dokumentet under:

pdfInnspill til VRM Agder om prioritering ved revisjon av vassdragskonsesjoner