font

Norges rolle i et fornybart Europa

Svartevassdammen 2012Med stadig mer vind- og solkraft vokser det europeiske behovet for kraft «i vindstille uten solskinn». Og det er behov for å lagre energi i perioder der produksjonen er større en forbruket. Her er det interessante muligheter for Norge, som kan selge både vannkraft og naturgass og samtidig tilby lagring av energi i norske vannmagasin. Politisk initiativ og styring er nødvendig for å utvikle disse mulighetene. Det hevder forskere på fornybar energi.

CenSES og CEDREN har publisert et notat (se nedenfor) som er en forsmak på en større rapport om mulighetene som Norge har til å tilby tjenester som jevner ut variasjoner i det europeiske kraftsystemet. Rapporten kommerer høsten 2013.

Les notatet: pdfNorway's role as a flexibility provider in a renewable Europe

Ubalanse
Variasjonen i tilgang og etterspørsel på kraft kommer av at forbruk og produksjon varierer over tid. Introduksjon av større andel fornybar energi fra vind og sol øker denne variasjonen. Flere studier antyder at vi i framtida vil oppleve perioder fra timer til flere uker med store underskudd eller overskudd av energi i Europa.

Noen år fram i tid
Forskningssentrene CEDREN og SenSES analyserer hvordan bruken av ulike energikilder (energimix) i det europeiske kraftsystemet henger sammen med forskjellige klima-scenario og ulike ambisjoner i klimapolitikken. I alle scenario er det behov for både lagring av overskuddsenergi og leveranse av fleksibel energi. Dette behovet kan gjelde fra time til time, i dager og uker og også mellom ulike sesonger.

Norge kan levere
sirdal sirakvina turbinhallForskerne har sett på balansetjenestene som både norsk gass og vannkraft kan levere. Både eksisterende gassrør og vannreservoar kan brukes til å lagre energi. Det er ikke behov for store investeringer for å realisere dette. Det vil imidlertid være nødvendig å bygge nye pumpekraftverk for å kunne levere de drøyt 20 000 MW som er identifisert i det norske kraftsystemet. Samla norsk magasinkapasitet er 85 TWh. I følge forskerne er mellom 10 og 20 TWh tilgjengelig gjennom heile året og i perioder mye mer.

"The existing Norwegian flexible hydropower system seems well able to cope with this variation, mainly due to the large storage capasity of 85 TWh in the Norwegian reservoirs."

Forskerne fra SenSES og CEDREN begrunner i notatet hvordan Norge kan bidra med verdifull fleksibilitet og lagring av energi. Behovene i det europeiske kraftsystemet avhenger imidlertid av:

  • satsinga på fornybar energi
  • om det utvikles gode løsninger for karbonlagring (CCS) ved bruk av fossile kraft
  • omfanget av energisparing

Anbefalinger
I følge notatet er det tvilsomt om nødvendige investeringer i utvekslingskabler fra norsk side blir realisert under dagens politiske styre. Forskerne anbefaler at det tas initiativ til et bredt samarbeid med flere EU-stater for å sikre framdrift. Fordeling av kostnader, inntekter og risiko er viktige tema som må avklares i et slikt samarbeid.

Nettleia som norske forbrukere betaler går til å utvikle og vedlikeholde strømnettet. Siden utenlandskabler i hovedsak bygges for å kjøpe/selge balansetjenester til Europa og i mindre grad kommer den norske forbrukeren direkte til gode, er det neppe ønskelig å bruke nettleie til å finansiere utbygging av kabler til kontinentet.

Behovet for koordinering og politisk styring og initiativ blir understreket av forskerne. Dette gjelder både ved utvikling av nye markeder for balansetjenester og eventuelt endringer i lovverk.

... Norway should take an active stance in identifying viable pathways for further development in Europe.

Relaterte artikler